Slik kan du investere i startups

Du trenger ikke å kalle deg selv investor for å kunne investere i startups. De siste årene har såkalt folkefinansiering (på engelsk equity crowdfunding) gjort det mulig for helt vanlige folk å kjøpe små eierandeler i oppstartsselskaper – ofte for noen hundrelapper. Du har sikkert hørt historiene om nystartede selskaper som ble kjøpt opp eller børsnotert og ga tidlige investorer store gevinster. Her forklarer vi hva det faktisk innebærer å investere i startups, hvordan plattformene fungerer, hvilke regler som gjelder i Norge og utlandet, og hvordan du kommer i gang på en gjennomtenkt måte.

Hva betyr det å investere i en startup?

Å investere i en startup betyr at du kjøper en eierandel i et ungt selskap lenge før det eventuelt blir stort. I motsetning til aksjer på Oslo Børs handles disse andelene ikke i et åpent marked. Du blir deleier i et unotert selskap, og verdien av andelen avhenger helt og holdent av om selskapet lykkes med å vokse, bli kjøpt opp eller bli børsnotert i framtiden.

Tradisjonelt var dette forbeholdt profesjonelle investorer, venturefond og formuende privatpersoner med gode nettverk. Det som har endret seg, er folkefinansiering: digitale plattformer samler mange små investorer som til sammen finansierer en emisjon. På den måten kan du være med fra et tidlig tidspunkt med et beløp som passer din egen økonomi, i stedet for å trenge hundretusener av kroner.

Hvorfor velger folk å investere i startups?

Hovedgrunnen er muligheten for høy avkastning kombinert med å støtte noe du tror på. Et lite beløp investert tidlig kan i teorien bli mangedoblet dersom selskapet blir en suksess. Mange liker også å ta del i gründerreisen til et produkt, en bransje eller en lokal bedrift de har tro på, og noen får tilgang til nye sektorer før de blir allment kjent.

Et ofte omtalt eksempel finner vi i teknologiselskaper som leverer programvare til spillbransjen. Flere IT-selskaper som utvikler løsninger for blant annet norske casino – for eksempel live blackjack og spilleautomater – har vokst raskt. Et kjent tilfelle er Red Tiger Gaming, som ble grunnlagt i 2014 og kjøpt opp av den svenske iGaming-giganten NetEnt i 2019. Avtalen hadde en verdi på inntil rundt 223 millioner britiske pund (anslagsvis 2,4 milliarder kroner), inkludert en tilleggsbetaling knyttet til resultatene. Slike oppkjøp viser hvorfor enkelte sektorer tiltrekker seg investorer, men de er unntakene – ikke regelen.

Hvor stor er risikoen?

Risikoen ved startup-investering er svært høy, og du må være forberedt på å tape hele beløpet du legger inn. De fleste oppstartsselskaper lykkes ikke, og selv lovende selskaper kan gå konkurs. I tillegg er pengene som regel bundet i mange år: det finnes sjelden et marked der du kan selge andelen din på dagen. Du må være innstilt på å beholde eierandelen til selskapet eventuelt blir kjøpt opp, børsnotert eller avviklet.

Derfor er en vanlig tommelfingerregel at startup-investeringer kun bør utgjøre en liten del av en ellers diversifisert portefølje. Investér kun penger du kan unnvære, og spre gjerne beløpet over flere selskaper framfor å satse alt på ett. Gode råd om privatøkonomi og en gjennomtenkt investeringsstrategi er et godt utgangspunkt før du starter.

Slik fungerer folkefinansiering i praksis

Folkefinansiering fungerer ved at et selskap legger ut en emisjon på en plattform, og mange investorer bidrar med hvert sitt beløp til en felles finansieringsrunde. Selskapet setter et mål for hvor mye det ønsker å hente, forteller hva pengene skal brukes til, og tilbyr eierandeler (aksjer) i retur. Plattformen tar seg av det praktiske: presentasjon av selskapet, betaling og registrering av eierskapet.

Et sentralt begrep er escrow. Når du investerer, settes pengene dine først på en sperret konto. Dersom selskapet når finansieringsmålet sitt, overføres pengene til selskapet og du blir registrert som eier. Hvis målet ikke nås, får du pengene tilbake. Dette reduserer risikoen for at du betaler inn til en runde som aldri blir fullfinansiert.

Du bør også være klar over begreper som utvanning (eierandelen din kan bli mindre når selskapet henter mer kapital senere), aksjer med og uten utbytte, og eventuelle gebyrer plattformen tar. Les alltid vilkårene for hver enkelt emisjon nøye før du bekrefter, og sammenlign gjerne med mer tradisjonelle former for aksjehandel for å forstå forskjellene i risiko og likviditet.

Plattformer der du kan investere i startups

Det finnes både internasjonale og nordiske plattformer for å investere i startups, og valget avhenger av hvor du bor og hva du vil investere i. Nedenfor går vi gjennom de mest kjente, med det du trenger å vite om minstebeløp, marked og egenart. Husk at vilkår og tilgjengelighet endres, så sjekk alltid den enkelte plattformen før du oppretter konto.

WeFunder

WeFunder er en av de største amerikanske plattformene for folkefinansiering og opererer under det amerikanske regelverket Regulation Crowdfunding (Reg CF). Minstebeløpet er ofte så lavt som 100 dollar per emisjon, men det varierer fra selskap til selskap. Ifølge plattformens egne tall og uavhengige bransjeoversikter har WeFunder hjulpet startups med å hente inn i størrelsesorden én milliard dollar fra over én million registrerte investorer siden starten under Reg CF.

Du finner et bredt spekter av selskaper her, fra teknologi og restauranter til nisjeprodukter, og du kan investere i både aksjer med og uten utbytte. Pengene holdes i escrow til emisjonen er fullfinansiert. WeFunder oppgir at plattformen også tar imot investorer fra utlandet så lenge du overholder lovene i ditt eget land, men enkelte regioner og land er utelukket – les derfor den internasjonale investorveiledningen deres før du starter.

StartEngine (tidligere SeedInvest)

StartEngine er i dag den aktuelle plattformen for det som tidligere var SeedInvest. SeedInvest ble solgt av Circle og oppkjøpet av StartEngine ble sluttført i mai 2023, hvoretter SeedInvest-merket ble faset ut og virksomheten samlet under StartEngine. Hvis du leser eldre guider som anbefaler «SeedInvest», er det altså StartEngine du nå havner hos.

StartEngine lar deg komme inn tidlig i unoterte selskaper, og plattformen gjennomgår selskapene før de listes. Minstebeløpet varierer med den enkelte emisjonen, og enkelte runder kjøres under Regulation A+ som gir noe mer fleksibilitet enn ren Reg CF. Som med alle disse plattformene bør du lese risikoopplysningene og vilkårene nøye, og være oppmerksom på at mange tilbud er rettet mot det amerikanske markedet.

Republic

Republic er en annen stor amerikansk plattform der minstebeløpet kan være så lavt som 10 dollar, selv om de fleste emisjoner ligger høyere. Hvert selskap setter sin egen nedre grense, og Republic gjennomgår gründerne, produktet og eventuell dokumentert vekst før et selskap listes. Ved siden av selve investeringen tilbyr plattformen et fellesskap der du kan diskutere ideer og stille spørsmål.

Republic har ingen krav om amerikansk statsborgerskap for å investere og er i utgangspunktet åpen for alle over 18 år, men hver emisjon avgjør selv hvilke investorer den tar imot. Som ikke-amerikansk investor er det ditt eget ansvar å følge regelverket i ditt hjemland, og noen tilbud vil derfor ikke være tilgjengelige for deg.

Folkeinvest og nordiske alternativer

For norske investorer er Folkeinvest det mest kjente innenlandske alternativet. Folkeinvest.no er en norsk plattform for folkefinansiering som formidler aksjeemisjoner i små, unoterte selskaper i tidlig fase, og den er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Minstebeløpet har typisk ligget rundt 1 200 kroner, men det settes per emisjon. Fordelen for nordmenn er at du investerer i norske kroner, i selskaper du ofte kjenner, og innenfor et regelverk du lettere kan forholde deg til.

I tillegg finnes europeiske plattformer som opererer under EUs felles regelverk for folkefinansiering (se avsnittet om regler under), blant annet Invesdor i Norden og Europa og Crowdcube i Storbritannia og EU. Merk at reklamebasert eller donasjonsbasert innsamling – som norske Bidra.no – er noe annet enn å investere i aksjer: der får du en belønning eller støtter et prosjekt, men ikke en eierandel. Vil du vite mer om feltet generelt, har vi en egen artikkel om crowdfunding som en alternativ investering.

Regler og regulering du bør kjenne til

Reglene for å investere i startups avhenger av hvor plattformen hører hjemme, og de er der for å beskytte deg. I USA kjøres de fleste folkefinansieringsrunder under Regulation Crowdfunding eller Regulation A+, som blant annet setter grenser for hvor mye et selskap kan hente og hvor mye du kan investere ut fra inntekt og formue.

I EU og EØS gjelder forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester (ECSP, forordning (EU) 2020/1503). Den gir en felles tillatelse som gjør at godkjente plattformer kan tilby tjenester på tvers av landegrensene, og rammen dekker tilbud på inntil fem millioner euro per selskap over en periode på tolv måneder. I Norge fører Finanstilsynet tilsyn med slik virksomhet. Norske plattformer som Folkeinvest må forholde seg til dette regelverket, inkludert krav til informasjon om risiko.

Et viktig poeng for norske lesere: selv om amerikanske plattformer som WeFunder og Republic i utgangspunktet tar imot utenlandske investorer, er det ditt eget ansvar å overholde norske regler, og enkelte emisjoner er stengt for investorer utenfor USA. Sjekk alltid vilkårene for den konkrete emisjonen før du legger inn penger.

Slik kommer du i gang steg for steg

Du kommer i gang med startup-investering ved å gå metodisk fram i noen få trinn. En strukturert framgangsmåte reduserer risikoen for feil og hjelper deg å velge selskaper med et klarere hode.

• Legg et budsjett først. Bestem på forhånd hvor mye av den totale sparingen din du vil sette i høyrisiko-investeringer, og hold deg til det beløpet.
• Velg plattform. Velg en plattform som passer bostedet ditt og regelverket du vil forholde deg til – for mange nordmenn er en norsk eller europeisk plattform et naturlig utgangspunkt.
• Opprett og verifiser konto. Du må som regel bekrefte identitet og i noen tilfeller svare på spørsmål om investeringserfaring.
• Gjør grundig research. Les forretningsplanen, budsjettene, teamet bak og risikoopplysningene for hvert selskap. Vær ekstra kritisk til optimistiske vekstanslag.
• Invester og spre risikoen. Start med et lite beløp og vurder å fordele investeringen over flere selskaper i stedet for å satse alt på ett.
• Følg opp. Hold oversikt over oppdateringer fra selskapene, og vær forberedt på at det kan ta mange år før en eventuell gevinst realiseres.

Er du nysgjerrig på gründersiden av bordet, kan det også være lærerikt å forstå hvordan man etablerer et aksjeselskap – det gir bedre innsikt i hva selskapene du vurderer faktisk har vært gjennom.

Vanlige feil når man investerer i startups

De fleste tabbene handler om å undervurdere risikoen og hoppe over research. Her er de vanligste fellene du bør styre unna:

• Å investere mer enn du har råd til å tape. Startup-investeringer bør være penger du kan klare deg helt uten.
• Å satse alt på ett selskap. Manglende spredning er en av de største feilene; selv lovende selskaper feiler ofte.
• Å glemme at pengene er bundet. Du kan sjelden selge andelen raskt – regn med en lang tidshorisont.
• Å stole blindt på vekstanslag. Budsjetter og prognoser er optimistiske av natur; les dem kritisk.
• Å overse gebyrer og utvanning. Gebyrer og framtidige emisjoner kan redusere den reelle verdien av investeringen din.
• Å jage «neste store hit» basert på hype. Oppkjøp som Red Tiger er unntak; de fleste selskaper blir verken kjøpt opp eller børsnotert.

Hvem passer startup-investering for?

Startup-investering passer best for den som har en solid økonomisk grunnmur fra før og tåler å tape det investerte beløpet. Har du først bygget opp en buffer, nedbetalt dyr gjeld og lagt et fundament av bredere sparing, kan en liten andel i startups være en spennende måte å ta del i tidlig vekst på.

Er du derimot avhengig av pengene på kort sikt, eller føler deg usikker på risikoen, bør du heller starte med mer tradisjonelle og likvide alternativer. For yngre investorer som vil bygge kunnskap over tid, kan det være nyttig å lese om investering for unge voksne og studenter før du beveger deg mot høyrisiko-segmentet. Uansett hvor du starter, er poenget det samme: kunnskap og tålmodighet er dine viktigste verktøy.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og utgjør ikke finansiell rådgivning, en anbefaling eller en oppfordring til å investere. Å investere i startups innebærer høy risiko, og du kan tape hele det investerte beløpet. Historisk avkastning og enkeltstående suksesshistorier er ingen garanti for framtidige resultater. Vurder din egen økonomiske situasjon, og søk råd hos en kvalifisert, uavhengig rådgiver før du tar beslutninger. I Norge fører Finanstilsynet tilsyn med folkefinansieringsvirksomhet, og Forbrukerrådet samt tjenesten Finansportalen tilbyr nøytral informasjon om privatøkonomi og sparing.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mye må jeg minst investere i en startup?

Det varierer med plattformen og den enkelte emisjonen. På enkelte internasjonale plattformer kan minstebeløpet være så lavt som 10 eller 100 dollar, mens norske Folkeinvest typisk har hatt en nedre grense rundt 1 200 kroner. Hvert selskap setter sin egen minstegrense, så sjekk vilkårene for den aktuelle emisjonen.

Kan jeg selge andelen min når jeg vil?

Nei, som regel ikke. Andeler i unoterte oppstartsselskaper handles ikke i et åpent marked, og du må normalt beholde dem til selskapet eventuelt blir kjøpt opp, børsnotert eller avviklet. Du bør derfor regne med at pengene er bundet i flere år.

Er det trygt å investere i startups?

Selve plattformene som er underlagt tilsyn følger definerte regler, men selve investeringen har høy risiko. De fleste startups lykkes ikke, og du kan tape hele beløpet. Trygghet handler her mest om å bruke regulerte plattformer, investere lite, spre risikoen og kun bruke penger du kan unnvære.

Kan nordmenn bruke amerikanske plattformer som WeFunder?

Ja, i mange tilfeller tar amerikanske plattformer imot utenlandske investorer, men det er ditt eget ansvar å overholde norske regler, og enkelte emisjoner er forbeholdt investorer i USA. Les alltid vilkårene for den konkrete emisjonen, og vurder om en norsk eller europeisk plattform er enklere for deg.

Hva skjer med pengene hvis selskapet ikke når finansieringsmålet?

Da får du som regel pengene tilbake. På de fleste plattformer holdes investeringen i en sperret escrow-konto til emisjonen er fullfinansiert. Blir ikke målet nådd, blir beløpet tilbakeført til deg, og selskapet får ikke tilgang til pengene.