PayPal Generosity Network: hva det var og alternativer i Norge

PayPal Generosity Network var PayPals forsøk på å utfordre GoFundMe med en egen plattform for personlige innsamlingsaksjoner. Tjenesten ble lansert i USA i november 2020, men nådde aldri Norge, og PayPal avviklet hele programmet i oktober 2024. I denne guiden går vi gjennom hva tjenesten faktisk var, hvordan den fungerte, hvorfor den ble lagt ned, og – viktigst av alt – hvilke lovlige og trygge innsamlingsalternativer norske brukere har i dag.

Hva var PayPal Generosity Network?

PayPal Generosity Network var en tjeneste for folkefinansiering der privatpersoner kunne lage tilpassede innsamlingskampanjer og motta donasjoner direkte til sin PayPal-konto. Konseptet var nesten identisk med GoFundMe: du opprettet en side med et mål, en forklaring og gjerne bilder, delte lenken med nettverket ditt, og givere kunne bidra med små eller store beløp.

Det som skilte Generosity Network fra PayPals eldre veldedighetsløsning (PayPal Giving Fund) var at man kunne samle inn penger til seg selv, til andre privatpersoner i nød eller til organisasjoner som små bedrifter og veldedige formål – ikke bare til registrerte ideelle organisasjoner. Dermed traff den samme behov som GoFundMe: alt fra nødhjelp og uventede regninger til sportsaktiviteter, utdanning, kjæledyr og lokale prosjekter.

Tjenesten vokste ut av PayPal Money Pools, en funksjon fra 2017 for å samle inn penger til gruppegaver, reiser og felles anledninger. Money Pools ble selv faset ut i 2021, mens Generosity Network tok over rollen som PayPals innsamlingsplattform.

Når ble Generosity Network lansert – og hva skjedde videre?

Generosity Network ble lansert av PayPal i november 2020, midt under pandemien, da behovet for digital pengeinnsamling var stort. Tjenesten ble omdøpt til PayPal Fundraisers i 2022, men funksjonen var i praksis den samme.

Det avgjørende for denne artikkelen er at tjenesten ikke lenger finnes. PayPal stengte muligheten til å opprette nye innsamlinger 7. oktober 2024 og kunngjorde samtidig at hele Fundraisers-programmet skulle avvikles. Eksisterende kampanjer fikk stå åpne til de utløp, og arrangører måtte flytte innsamlede midler til PayPal-saldoen sin innen 12. januar 2025. Gjensto det penger etter dette, flyttet PayPal dem automatisk til saldoen 13. januar 2025. Donasjonsknappene på gamle kampanjesider ble deaktivert og kan ikke gjenåpnes.

Med andre ord: Ser du eldre artikler, videoer eller lenker som omtaler PayPal Generosity Network som en aktiv tjeneste, er informasjonen utdatert. Du kan ikke lenger starte en innsamling via PayPal.

Kom tjenesten noen gang til Norge?

Nei. Generosity Network var ved lansering kun tilgjengelig for PayPal-brukere i USA. PayPal antydet at tjenesten kunne komme til utvalgte markeder utenfor USA, men den ble aldri rullet ut til Norge eller de andre nordiske landene før programmet ble avviklet i 2024.

Dette er verdt å merke seg, fordi flere eldre norske omtaler spekulerte i at tjenesten snart ville bli tilgjengelig her – blant annet fordi GoFundMe raskt ble tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark og Finland. For norske brukere ble PayPal-innsamling derfor aldri et reelt alternativ.

Slik fungerte en innsamling via PayPal

Selv om tjenesten er borte, er det nyttig å forstå hvordan den var tenkt å fungere, fordi de fleste innsamlingsplattformer bygger på de samme prinsippene. For å opprette en kampanje måtte PayPal-kontoen din være i god stand, og du kunne bli bedt om å bekrefte identiteten din. Du kunne bare ha én aktiv kampanje per konto om gangen.

• Beløpsgrense: En kampanje kunne samle inn opptil 20 000 amerikanske dollar (rundt 200 000 kroner) i løpet av en 30-dagers periode.
• Varighet: Kampanjer var åpne i inntil 30 dager.
• Formål: Du kunne starte innsamling for deg selv, for andre, for en liten bedrift eller for en veldedig sak.
• Utbetaling: Donasjoner gikk inn på arrangørens PayPal-konto og kunne deretter brukes eller overføres videre.

I perioder, som rundt høytider, ble det reklamert med at innsamling kunne skje uten transaksjonsgebyr. Nettsteder som følger med på hvordan privatpersoner og bedrifter kan skaffe kapital, som lainaverkko.fi, fulgte gjerne med på slike nye og kreative finansieringsløsninger etter hvert som de dukket opp.

Folkefinansiering: de ulike typene du bør kjenne til

Folkefinansiering (crowdfunding) er en samlebetegnelse på det å hente inn mange små bidrag fra et stort antall mennesker, oftest via nett. PayPal Generosity Network var én bestemt type. For å velge riktig alternativ i dag er det nyttig å skille mellom de fire hovedtypene:

• Donasjonsbasert: Folk gir penger uten å forvente noe tilbake, typisk til nødhjelp, sykdom eller personlige kriser. Spleis og GoFundMe hører hit.
• Belønningsbasert: Bidragsyterne får en motytelse, for eksempel et produkt, en opplevelse eller en kreditering. Kickstarter og Indiegogo er de mest kjente.
• Egenkapitalbasert: Investorer kjøper aksjer eller eierandeler i et selskap. I Norge er Folkeinvest den mest kjente plattformen. Dette er en investering med reell risiko, ikke en gave.
• Lånebasert: Mange långivere låner ut penger som skal betales tilbake med renter (ofte kalt peer-to-peer-lån).

Noen forsøker i tillegg helt andre veier for å skaffe raske penger, som betting- og spillsider à la counterstrikebetting.net. Dette er imidlertid pengespill med høy risiko og uten noen garantert gevinst – det er ikke en form for finansiering og bør ikke forveksles med folkefinansiering.

Vil du lese mer om folkefinansiering som en måte å investere på fremfor å gi gaver, har vi en egen gjennomgang av crowdfunding som alternativ investering.

Alternativer for norske brukere i dag

Siden PayPal-løsningen både er avviklet og uansett aldri kom til Norge, er det disse plattformene norske brukere realistisk kan bruke. Tabellen oppsummerer de viktigste forskjellene, og under går vi gjennom hver enkelt.

Spleis

Spleis er den klart mest brukte norske innsamlingstjenesten og eies av SpareBank 1-alliansen. Selskapet Sparebank 1 SPLEIS AS ble etablert i januar 2017, og tjenesten brukes til alt fra bursdagsgaver og dugnader til store nødhjelpsaksjoner. Spleis er donasjonsbasert og tilpasset norske forhold, med Vipps og vanlige kort som betalingsmåter.

Standardprisen er 6,5 prosent av innsamlet beløp (4,5 prosent plattformavgift og 2 prosent transaksjonsgebyr, inkludert moms). For innsamlinger til privatpersoner er det ikke gebyr på beløp under 5 000 kroner, og store innsamlinger over en viss grense betaler kun transaksjonsgebyret. Spleis passer godt for privatpersoner, lag og foreninger som ønsker en norsk tjeneste med god gjenkjennelse.

GoFundMe

GoFundMe er verdens største donasjonsbaserte innsamlingsplattform og er tilgjengelig i Norge. Ifølge GoFundMe er det siden 2010 samlet inn mer enn 40 milliarder dollar på plattformen. Det koster ingenting å starte eller administrere en innsamling; i stedet trekkes et transaksjonsgebyr på 2,9 prosent pluss 3 kroner per donasjon. Internasjonale gebyrer og valutaveksling kan komme i tillegg avhengig av givers betalingsmåte.

GoFundMe egner seg når du ønsker en internasjonal plattform og vil nå givere også utenfor Norge. Vær oppmerksom på at givere kan bli bedt om en frivillig «tips» til plattformen – dette kan justeres ned eller bort av giveren selv.

Kickstarter og Indiegogo

Kickstarter og Indiegogo er belønningsbaserte og retter seg mot kreative prosjekter, produkter, spill, teknologi og design. Her gir du ikke en gave, men forhåndsbestiller eller støtter et prosjekt mot en motytelse. Kickstarter bruker en «alt-eller-ingenting»-modell: Når du ikke når målet innen fristen, utbetales ingenting og giverne belastes ikke. Plattformen tar rundt 5 prosent plattformavgift pluss betalingsgebyr. Indiegogo tilbyr i tillegg en mer fleksibel modell der du kan beholde det du samler inn selv om målet ikke nås.

Disse plattformene passer best for gründere og skapere som lanserer et konkret produkt eller prosjekt og kan tilby noe tilbake til støttespillerne.

Folkeinvest (egenkapital)

Vil du hente kapital til en bedrift ved å selge eierandeler, er egenkapitalbasert folkefinansiering veien. Folkeinvest er en norsk plattform som tilrettelegger emisjoner i små, unoterte tidligfaseselskaper og er under tilsyn av Finanstilsynet. Selskapenes inntekter kommer fra avgifter betalt av dem som henter kapital. For investorer er dette høy risiko: Selskapet kan gå konkurs, og aksjene kan være vanskelige å selge videre fordi de ikke handles på børs.

Er du nysgjerrig på investorsiden, kan du lese mer om hvordan du kan investere i startups. Trenger du derimot ren finansiering fremfor donasjoner, kan tradisjonelle alternativer som smålån til å finansiere drømmen eller det å låne penger online være mer aktuelt.

Slik lykkes du med en innsamlingsaksjon

Uansett plattform avgjøres resultatet mer av hvordan du gjennomfører kampanjen enn av verktøyet du velger. Disse grepene øker sjansen for å nå målet:

• Vær konkret om beløp og formål: Fortell nøyaktig hva pengene skal gå til og hvorfor. Et tydelig mål skaper tillit og gjør det lettere å gi.
• Fortell en ærlig historie: Personlige, troverdige beskrivelser med bilder engasjerer langt mer enn tørre fakta.
• Del tidlig og ofte: De første bidragene kommer nesten alltid fra nær familie og venner. Bruk sosiale medier, e-post og meldinger aktivt.
• Oppdater underveis: Takk givere og gi statusoppdateringer. Det holder kampanjen levende og oppmuntrer til deling.
• Vær åpen om hvordan pengene brukes: Åpenhet i etterkant bygger tillit for en eventuell ny innsamling senere.

Skal en organisasjon samle inn penger, kan det også lønne seg å kombinere digital innsamling med tradisjonelle metoder. Vi har en egen guide om dugnadsfasilitører i Norge for lag og foreninger.

Vanlige feil å unngå

Mange innsamlinger når aldri målet på grunn av feil som er enkle å unngå:

• Å stole på utdatert informasjon: Den vanligste feilen i akkurat dette tilfellet er å tro at PayPal fortsatt tilbyr innsamling. Det gjør de ikke. Sjekk alltid at tjenesten du planlegger å bruke faktisk er aktiv og tilgjengelig i Norge.
• Å velge feil type plattform: En donasjonstjeneste er ikke egnet for et produktprosjekt, og en belønningsplattform passer dårlig for en ren nødhjelpsaksjon. Velg type etter formål.
• Å glemme gebyrene: Sett målet litt høyere enn det reelle behovet, slik at plattform- og transaksjonsgebyrer ikke etterlater deg med for lite.
• Å overse skatt: Store innsamlede beløp kan ha skattemessige konsekvenser. Ikke anta at alt du samler inn er skattefritt.
• Å dele for lite: En kampanje som ikke deles aktivt, dør raskt. Planlegg delingen før du starter.

Sikkerhet, svindel og personvern

Fordi innsamlingsplattformer flytter penger mellom fremmede, er de et mål for svindel. Bruk alltid anerkjente tjenester med tydelig selskapsinformasjon, norsk kundestøtte eller regulering der det er mulig, og vær skeptisk til innsamlinger uten verifiserbar bakgrunn. Som giver bør du sjekke hvem som faktisk står bak en kampanje før du gir, og som arrangør bør du være forberedt på å bekrefte identiteten din. Les alltid vilkårene for hvordan pengene utbetales, hva som skjer hvis målet ikke nås, og hvilke gebyrer som gjelder.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun til informasjon og er verken finansiell, skattemessig eller juridisk rådgivning. Priser, gebyrer, grenser og tilgjengelighet kan endres – kontroller alltid tallene hos den enkelte tjenesten før du starter. Penger du samler inn kan være skattepliktige; er du i tvil, bør du kontakte Skatteetaten. Enkelte lenker på denne siden fører til tjenester for lån og pengespill. Lån bør kun tas opp etter nøye vurdering av egen økonomi. Pengespill skal være underholdning, ikke en måte å skaffe inntekt eller løse økonomiske problemer på, og innebærer risiko for tap. Trenger du hjelp med spilleproblemer, kan du kontakte Hjelpelinjen.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Finnes PayPal Generosity Network fortsatt?

Nei. PayPal stengte for oppretting av nye innsamlinger 7. oktober 2024 og avviklet hele Fundraisers-programmet (tidligere Generosity Network). Du kan ikke lenger starte en innsamling via PayPal.

Var PayPal Generosity Network tilgjengelig i Norge?

Nei. Tjenesten var kun tilgjengelig for PayPal-brukere i USA og ble aldri rullet ut til Norge eller Norden før den ble lagt ned.

Hva kan jeg bruke i stedet for PayPal-innsamling?

Norske brukere kan bruke Spleis eller GoFundMe til donasjoner, Kickstarter eller Indiegogo til belønningsbaserte prosjekter, og Folkeinvest til egenkapitalfinansiering av bedrifter.

Hva koster det å samle inn penger på Spleis og GoFundMe?

Spleis tar 6,5 prosent av innsamlet beløp, men innsamlinger til privatpersoner under 5 000 kroner er gebyrfrie. GoFundMe tar ingen plattformavgift, men trekker 2,9 prosent pluss 3 kroner per donasjon.

Er penger jeg samler inn skattefrie?

Ikke nødvendigvis. Gaver til privatpersoner kan i noen tilfeller være skattefrie, men større beløp og innsamlinger knyttet til næring eller arbeid kan være skattepliktige. Sjekk reglene hos Skatteetaten ved tvil.