Bitcoin, altcoins og stablecoins: slik skiller de seg fra hverandre

Bitcoin, altcoins og stablecoins er tre begreper som stadig dukker opp når folk snakker om kryptovaluta – men de betyr ikke det samme. Alle tre er digitale eiendeler som bygger på blokkjedeteknologi, likevel har de ulike formål, ulik grad av verdistabilitet og svært forskjellig risiko. Forstår du skillet mellom dem, blir det langt enklere å navigere i kryptoverdenen og å vurdere hva som eventuelt passer for deg. I denne artikkelen går vi gjennom hva hver kategori er, hvordan de fungerer, hva som faktisk skiller dem – og hvilke vanlige misforståelser du bør unngå.

Bitcoin: den første kryptovalutaen

Bitcoin er den første desentraliserte kryptovalutaen og fortsatt den største målt i markedsverdi. Det tekniske grunnlaget ble beskrevet i et hvitpapir publisert av pseudonymet Satoshi Nakamoto 31. oktober 2008, mens selve nettverket ble startet 3. januar 2009 da den aller første blokken – kalt genesis-blokken – ble opprettet. Bitcoin ble laget for å fungere som digitale penger uten en bank eller en annen mellommann i midten.

Hvordan fungerer bitcoin?

Bitcoin-transaksjoner registreres i en offentlig, digital hovedbok som kalles en blokkjede (blockchain). En blokkjede er en kjede av datablokker der hver blokk inneholder en gruppe transaksjoner, og der ingen kan endre eller slette det som allerede er registrert. Nettverket sikres gjennom en metode som kalles proof of work (arbeidsbevis): datamaskiner verden over konkurrerer om å løse krevende matematiske oppgaver, og den som lykkes får godkjenne neste blokk og belønnes med nye bitcoin. Denne prosessen kalles utvinning, eller «mining». Vil du forstå selve teknologien bedre, har vi en egen gjennomgang av blokkjedeteknologi og hvordan den fungerer.

Hva gjør bitcoin spesiell?

To ting skiller bitcoin fra tradisjonelle penger. For det første er tilbudet begrenset: det vil aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin. For det andre halveres belønningen til utvinnerne omtrent hvert fjerde år i en hendelse som kalles «halving». Etter halveringen i april 2024 gir hver nye blokk 3,125 bitcoin, mot 6,25 tidligere. En ny blokk lages i gjennomsnitt hvert tiende minutt. Utvinningen krever mye strøm og spesialisert maskinvare, noe som er en av grunnene til at bitcoin ofte omtales som digitalt gull: knapt, kostbart å produsere og svært volatilt i pris. Lurer du på om det er verdt det, har vi sett nærmere på om det er verdt å investere i Bitcoin.

Altcoins: alternativene til bitcoin

Altcoins er en samlebetegnelse på alle kryptovalutaer som ikke er bitcoin – ordet er rett og slett en sammentrekning av «alternative coins». Da bitcoin viste at desentraliserte digitale penger var mulig, dukket det raskt opp hundrevis og etter hvert tusenvis av prosjekter som ville løse andre oppgaver eller forbedre på svakhetene til bitcoin.

Hvilke er de største altcoinsene?

Målt i markedsverdi er de største altcoinsene blant annet Ethereum (ETH), BNB (kryptovalutaen i Binance-økosystemet), XRP, Solana (SOL) og Cardano (ADA). Ethereum skiller seg ut fordi plattformen ikke bare er en valuta, men også lar utviklere bygge «smartkontrakter» og desentraliserte apper. Vi har en egen artikkel om hva Ethereum er og hvordan det fungerer hvis du vil gå dypere.

Hvor mange altcoins finnes det?

Det finnes ingen fasit, fordi antallet avhenger av hva man teller. På de store oversiktstjenestene som CoinGecko og CoinMarketCap spores det godt over 10 000 aktive altcoins. Tar man med alle små tokens som er opprettet direkte på blokkjeder som Solana og Ethereum, er tallet mange millioner. Det eldre anslaget på rundt 9 000 som ofte gjentas, er altså for lavt i dag. Et viktig poeng er likevel at de aller fleste av disse er små, inaktive eller rene spekulasjonsprosjekter uten reell bruk.

Proof of work eller proof of stake?

Altcoins bygger på de samme grunnprinsippene som bitcoin, men mange bruker en annen metode for å sikre nettverket. I stedet for proof of work benytter de proof of stake (eierandelsbevis). Her er det ikke datakraft som avgjør hvem som får godkjenne neste blokk, men hvor mange mynter en deltaker låser inne som sikkerhet. Dette er en valideringsmetode, ikke utvinning i tradisjonell forstand, og den bruker langt mindre strøm. Ethereum gikk over fra proof of work til proof of stake i september 2022 i en oppgradering kjent som «The Merge», og kan derfor ikke lenger utvinnes. Noen altcoins, som litecoin og dogecoin, bruker fortsatt utvinning, men lager blokker raskere enn bitcoin: litecoin bruker rundt 2,5 minutter per blokk og dogecoin omtrent ett minutt. Vil du ha en bredere innføring, anbefaler vi guiden til kryptovaluta for nybegynnere.

Stablecoins: kryptovaluta med stabil verdi

Stablecoins er den tredje kategorien, og navnet kommer av at de er laget for å holde en stabil verdi. I motsetning til bitcoin og de fleste altcoins, som kan svinge kraftig på en enkelt dag, er en stablecoin knyttet («pegget») til en ekstern verdi – oftest den amerikanske dollaren. Målet er at én stablecoin hele tiden skal være verdt omtrent én dollar. På den måten kombinerer de fordelene ved kryptovaluta (rask overføring, tilgjengelig døgnet rundt, uten bank) med forutsigbarheten til vanlig valuta.

Hvilke typer stablecoins finnes?

Det er vanlig å dele stablecoins inn i fire typer, etter hva som garanterer verdien:

• Fiat-sikrede: hver mynt støttes av tilsvarende vanlig valuta på en bankkonto. Tether (USDT) og USD Coin (USDC) er de to klart største.
• Kryptosikrede: verdien støttes av andre kryptovalutaer som låses som sikkerhet. DAI fra Maker-/Sky-økosystemet er det mest kjente eksempelet.
• Råvaresikrede: hver mynt støttes av en fysisk vare, typisk gull.
• Algoritmiske: verdien holdes stabil ved hjelp av programkode og regler i stedet for reserver. Disse regnes som de mest risikable – den algoritmiske stablecoinen TerraUSD (UST) kollapset i 2022 og påførte investorer store tap.

Hva brukes stablecoins til?

Stablecoins brukes først og fremst som et trygt «mellomsteg» i kryptohandel. En handler som vil ut av en volatil posisjon uten å veksle helt tilbake til vanlig valuta, kan parkere verdiene i en stablecoin. De brukes også til å sende penger raskt og billig over landegrenser, og som betalingsmiddel på kryptoplattformer. Samlet verdi på alle stablecoins lå i 2026 på rundt 300 milliarder dollar, der USDT og USDC alene utgjorde brorparten. Du kan lese mer om hvordan du kommer trygt i gang med krypto før du begynner.

Bitcoin, altcoins og stablecoins side om side

Den enkleste måten å huske forskjellen på, er å tenke på hovedformålet: bitcoin er verdilager og «digitalt gull», altcoins er alt det andre – ofte eksperimentelle prosjekter med egne bruksområder – og stablecoins er den stabile «parkeringsplassen». Tabellen under oppsummerer de viktigste forskjellene. Ethereum og de fleste nyere prosjekter er for øvrig både en kryptovaluta, en teknologi og et investeringsobjekt på samme tid, noe som gjør at grensene av og til gli over i hverandre.

Hvorfor finnes det så mange ulike kryptovalutaer?

Grunnen til at det finnes tre så ulike kategorier, er at folk har ulike behov. Bitcoin løste én oppgave godt – å overføre verdi uten en mellommann – men hadde også begrensninger: nettverket er relativt tregt, bruker mye strøm og er lite egnet til avanserte funksjoner. Altcoins oppsto nettopp for å prøve nye løsninger: Ethereum la til programmerbare smartkontrakter, Solana prioriterte hastighet, og andre prosjekter fokuserte på personvern eller svært lave gebyrer. Stablecoins svarte på et helt annet problem: at prisen på vanlig krypto svinger for mye til at den fungerer godt som daglig betalingsmiddel. Mangfoldet gjenspeiler altså reell teknologisk utvikling – men også mye spekulasjon, fordi det er enkelt og billig å opprette en ny token uten at den har noen reell nytteverdi.

Lommebøker, sikkerhet og personvern

Uansett om du eier bitcoin, altcoins eller stablecoins, oppbevares de i en digital lommebok (wallet). En lommebok inneholder ikke selve myntene – de ligger på blokkjeden – men nøklene som gir deg kontroll over dem. Dette er det viktigste sikkerhetspunktet i hele kryptoverdenen: den som har den private nøkkelen, eier myntene.

Varm eller kald lommebok?

Lommebøker deles gjerne i to typer. En varm lommebok er koblet til internett – for eksempel en app eller en konto hos en vekslingstjeneste – og er praktisk til daglig bruk, men mer utsatt for hacking. En kald lommebok er frakoblet, ofte en fysisk enhet som ligner en USB-pinne, og regnes som langt tryggere for oppbevaring over tid. En vanlig anbefaling er å ha små beløp i en varm lommebok til daglig bruk og større beholdninger i en kald lommebok.

Er krypto anonymt?

En vanlig misforståelse er at kryptovaluta er anonymt. For de fleste kryptovalutaer, inkludert bitcoin og de fleste stablecoins, er det motsatte sant: alle transaksjoner er offentlige og sporbare på blokkjeden. De er pseudonyme – knyttet til en adresse i stedet for navnet ditt – men adresser kan ofte spores tilbake til en person, spesielt når du bruker en vekslingstjeneste som krever legitimasjon. Vær også oppmerksom på svindel: falske investeringsplattformer, «gi bort»-svindel og falske kundeservicekontoer er utbredt i kryptomiljøet.

Vanlige misforståelser og feil

Mange går i de samme fellene når de først setter seg inn i krypto. Her er de hyppigste:

• «Alle kryptovalutaer er omtrent like.» Nei. En stablecoin og en liten, nylansert altcoin har helt ulik risikoprofil, selv om begge er «krypto».
• «Stablecoins er helt risikofrie.» De er mindre volatile, men ikke uten risiko. De er avhengige av at utstederen faktisk har reservene de hevder, og algoritmiske varianter kan miste bindingen helt, slik UST gjorde i 2022.
• «Ethereum kan fortsatt utvinnes.» Ikke lenger. Etter overgangen til proof of stake i 2022 valideres Ethereum ved innsats av mynter, ikke ved utvinning.
• «Proof of stake er en form for mining.» Nei. Mining (proof of work) bruker datakraft; proof of stake bruker innlåste mynter. Det er to ulike metoder for å sikre nettverket.
• «Flest mulig forskjellige mynter gir best spredning.» De fleste av de tusenvis av altcoinsene er illikvide eller rene spekulasjonsobjekter. Antall er ikke det samme som kvalitet.

Hvem passer de ulike kryptovalutaene for?

Hvilken kategori som er mest relevant, avhenger av hva du vil oppnå – og av din evne til å tåle svingninger. Bitcoin og altcoins kan gi store gevinster, men like store tap, og egner seg bare for penger du har råd til å tape. Stablecoins svinger lite og brukes mer som et verktøy enn som et investeringsobjekt; de gir i seg selv ingen verdistigning. Uansett kategori bør du sette deg grundig inn i hvordan markedet fungerer før du bruker penger. Er du helt ny, kan det være lurt å starte med en nybegynnerguide til investering i kryptovaluta. Du finner også generell informasjon om kryptovaluta på flere nettsteder, men husk å kontrollere opplysninger mot uavhengige, offisielle kilder.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om hvordan bitcoin, altcoins og stablecoins fungerer, og er verken finansiell rådgivning eller en oppfordring til å kjøpe eller selge kryptovaluta. Kryptovaluta er svært risikofylt: verdien kan svinge kraftig, og du kan tape hele beløpet du investerer. Invester aldri mer enn du har råd til å tape. Gevinst og tap på kryptovaluta er skattepliktig i Norge – se Skatteetaten for gjeldende regler. Finanstilsynet har flere ganger advart om høy risiko og manglende forbrukerbeskyttelse ved kryptoinvesteringer. Gjør alltid din egen research og vurder å rådføre deg med en uavhengig fagperson før du tar beslutninger.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er den viktigste forskjellen på bitcoin og altcoins?

Bitcoin er den første og største kryptovalutaen og brukes mest som et verdilager. Altcoins er samlebetegnelsen på alle andre kryptovalutaer, og mange av dem har egne formål, som smartkontrakter eller raske betalinger. Teknisk bruker flere altcoins også proof of stake i stedet for bitcoins proof of work.

Er stablecoins helt uten risiko?

Nei. Stablecoins svinger lite i verdi fordi de er knyttet til for eksempel dollar, men de er avhengige av at utstederen faktisk har reservene som ligger bak. Algoritmiske stablecoins kan miste bindingen helt, slik TerraUSD (UST) gjorde i 2022.

Hvor mange kryptovalutaer finnes det?

Det avhenger av hvordan man teller. De store oversiktstjenestene sporer godt over 10 000 aktive kryptovalutaer, mens det totale antallet tokens på ulike blokkjeder går opp i mange millioner. De aller fleste er små og lite omsatt.

Kan man fortsatt utvinne Ethereum?

Nei. Ethereum gikk over fra proof of work til proof of stake i september 2022, i oppgraderingen kalt The Merge. Nettverket sikres nå ved at deltakere låser inne mynter som sikkerhet, ikke ved utvinning med datakraft.

Hva brukes stablecoins til i praksis?

Stablecoins brukes mest som et trygt mellomsteg i kryptohandel, slik at man kan gå ut av en volatil posisjon uten å veksle til vanlig valuta. De brukes også til raske og rimelige overføringer over landegrenser og som betalingsmiddel på kryptoplattformer.