Blockchain-teknologi: hva det er og hvordan det fungerer

Blockchain-teknologi blir ofte omtalt som en av de viktigste digitale nyvinningene siden internett, men for mange er det fortsatt uklart hva teknologien faktisk er og hvordan den fungerer. Kort fortalt er en blockchain en felles, desentralisert database der informasjon lagres i sammenkjedede «blokker» som er svært vanskelige å endre i ettertid. Her går vi gjennom hva teknologien er, hvem som står bak, hvordan den fungerer rent teknisk, hva den brukes til – og hvilke begrensninger og risikoer du bør kjenne til før du involverer deg, spesielt innenfor kryptovaluta.

Hva er blockchain-teknologi?

En blockchain er en digital hovedbok (ledger) som deles mellom mange datamaskiner samtidig. I stedet for at én sentral aktør – for eksempel en bank – holder oversikt over alle transaksjoner, lagres informasjonen i et nettverk av mange uavhengige deltakere. Alle har sin egen oppdaterte kopi av hovedboken, og nye transaksjoner legges til i «blokker» som kjedes sammen i kronologisk rekkefølge. Det er denne kjeden av blokker som har gitt teknologien navnet.

En nyttig måte å se det på er en gjennomsiktig regnskapsbok som alle kan lese, men som ingen kan viske ut eller skrive om i etterkant. Hver gang en ny side (blokk) fylles opp, forsegles den og legges oppå de forrige. Fordi tusenvis av deltakere har identiske kopier, må et flertall av dem være enige før noe kan endres. Det gjør det svært vanskelig å forfalske historikken i ettertid, og det er en av grunnene til at teknologien regnes som pålitelig.

Det sentrale poenget er altså ikke selve datalagringen, men at tillit flyttes fra én mellommann til et distribuert nettverk med innebygde spilleregler. Dette kalles ofte desentralisering, og det er det som skiller en blockchain fra en vanlig database hos en bedrift eller myndighet.

Hvem oppfant blockchain?

Teknologien slik vi kjenner den i dag ble presentert 31. oktober 2008, da en person eller gruppe under pseudonymet «Satoshi Nakamoto» publiserte dokumentet «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System». Dette ni sider lange notatet beskrev hvordan man kunne overføre digitale verdier mellom to parter uten en betrodd tredjepart, og la grunnlaget for bitcoin. Det første settet med transaksjoner – den såkalte genesisblokken – ble opprettet 3. januar 2009.

Det er verdt å merke seg at selve ordet «blockchain» ikke sto i det opprinnelige dokumentet. Nakamoto skrev om en «chain of blocks» og en «timestamp server». Begrepet blockchain vokste fram senere, etter hvert som teknologien ble brukt til mye mer enn bare bitcoin.

Identiteten bak Satoshi Nakamoto er fortsatt ukjent, og det er aldri bekreftet hvem personen eller gruppen egentlig er. Dette mysteriet har bidratt til mye av fascinasjonen rundt teknologien, men det er ikke mysteriet som gjør blockchain sikker – det er selve den matematiske og kryptografiske oppbygningen, som vi ser nærmere på nedenfor.

Hvordan fungerer en blockchain?

En blockchain bygger på noen få grunnprinsipper som til sammen gjør den vanskelig å manipulere. For å forstå hvorfor teknologien regnes som trygg, er det nyttig å dele den opp i tre deler: blokkene og hashene som binder dem sammen, nodene som vedlikeholder nettverket, og konsensusmekanismen som avgjør hvem som får oppdatere hovedboken.

Blokker og kryptografiske hasher

Hver blokk inneholder en samling transaksjoner, et tidsstempel og en såkalt hash. En hash er et slags digitalt fingeravtrykk: en kort tallrekke som regnes ut fra innholdet i blokken ved hjelp av en matematisk funksjon. Endrer du bare ett tegn i blokken, endres hele hashen fullstendig. Hver blokk inneholder også hashen til den forrige blokken, og slik bindes blokkene sammen i en kjede.

Konsekvensen er at hvis noen forsøker å endre en gammel blokk, vil hashen ikke lenger stemme, og alle de etterfølgende blokkene «brekker». For å dekke over en endring måtte man ha regnet ut alle blokkene på nytt – i et stort nettverk raskere enn alle de ærlige deltakerne til sammen. I praksis er det nesten umulig, og det er dette som gir en blockchain egenskapen som kalles uforanderlighet (immutabilitet).

Noder og desentralisering

En node er rett og slett en datamaskin som deltar i nettverket og har en kopi av hele blockchainen. I åpne nettverk som bitcoin finnes det tusenvis av noder spredt over hele verden. Når en ny transaksjon gjøres, kringkastes den til nodene, som sjekker at den følger reglene før den tas med i en ny blokk.

Fordi ingen enkelt node sitter med fasiten alene, finnes det ikke ett sentralt punkt som kan settes ut av spill eller overtas. Skulle noen enkeltmaskiner falle fra eller forsøke å jukse, fortsetter resten av nettverket uforstyrret. Denne spredningen av både data og beslutningsmakt er kjernen i det som gjør teknologien robust.

Konsensus: proof of work og proof of stake

For at nettverket skal bli enig om hvilke transaksjoner som er gyldige og i hvilken rekkefølge, brukes en konsensusmekanisme. De to vanligste er «proof of work» og «proof of stake». Proof of work, som bitcoin bruker, lar deltakere (kalt gravere eller minere) konkurrere om å løse krevende regneoppgaver. Den som løser oppgaven først, får legge til neste blokk og belønnes med nye mynter og transaksjonsgebyrer. Metoden er sikker, men bruker svært mye strøm.

Proof of stake fungerer annerledes: i stedet for regnekraft låser deltakerne (validatorer) et beløp i kryptovaluta som sikkerhet, og nettverket velger hvem som får bekrefte neste blokk. Ethereum, den nest største kryptovalutaen, gikk over fra proof of work til proof of stake 15. september 2022 i en oppgradering kalt «the Merge», og reduserte etter egne tall energiforbruket med rundt 99 prosent. Tabellen under oppsummerer forskjellene.

Hvorfor regnes blockchain som sikkert?

Sikkerheten i en blockchain kommer av kombinasjonen av kryptografi, spredning og konsensus. For å endre historikken må en angriper i praksis kontrollere mer enn halvparten av nettverkets regnekraft eller innsats – et såkalt 51-prosentsangrep. I store nettverk som bitcoin er dette ekstremt kostbart og lite realistisk, mens mindre nettverk er mer sårbare.

Samtidig er det en vanlig misforståelse at blockchain er «umulig å hacke». Selve kjeden er svært godt beskyttet, men alt rundt den er ikke nødvendigvis det. Kryptobørser kan hackes, private nøkler kan stjeles, og smarte kontrakter kan inneholde programmeringsfeil som utnyttes. De fleste tap i kryptoverdenen skyldes nettopp slike svakheter i leddene rundt blockchainen – ikke at selve kjeden er brutt. Sikkerheten gjelder dataene i kjeden, ikke automatisk pengene dine eller tjenestene du bruker.

Offentlige og private blockchains

Ikke alle blockchains er åpne for hvem som helst. Man skiller gjerne mellom offentlige (åpne) og private (lukkede) blockchains. En offentlig blockchain, som bitcoin og Ethereum, er tilgjengelig for alle: hvem som helst kan lese den, delta som node og sende transaksjoner. Åpenheten gir høy grad av innsyn og desentralisering.

En privat eller «permisjonert» blockchain styres derimot av én eller flere kjente aktører, og bare godkjente deltakere får være med. Slike løsninger brukes typisk av bedrifter og organisasjoner som vil ha fordelene med en felles, sporbar hovedbok internt, men som ikke ønsker at alt skal være offentlig. Her bytter man noe av desentraliseringen mot mer kontroll, fart og personvern. Valget mellom åpent og lukket avhenger helt av hva løsningen skal brukes til.

Hva brukes blockchain til?

Blockchain startet med kryptovaluta, men brukes i dag til flere formål. Samtidig er det viktig å være nøktern: mange foreslåtte bruksområder er fortsatt på forsøksstadiet, og ikke alle prosjekter har vist seg å være verdt kostnaden. Nedenfor ser vi på de mest aktuelle områdene.

Kryptovaluta og betalinger

Den desidert mest utbredte bruken er digitale valutaer som bitcoin og Ethereum. Her fungerer blockchainen som et regnskap over hvem som eier hva, og over alle overføringer mellom lommebøker. Når du kjøper eller selger bitcoin gjennom en tjeneste som Bitcoin Prime, registreres overføringen som en transaksjon i en blokk, blir bekreftet av nettverket og legges til i kjeden. Vær oppmerksom på at kryptovaluta er svært risikabelt og uregulert, og at markedet dessverre er fullt av svindelaktige handelsplattformer – mer om dette lenger ned. Hvis du vurderer å investere, bør du lese deg grundig opp først, for eksempel i vår gjennomgang av om det er verdt å investere i Bitcoin.

Også etablerte betalingsaktører har nærmet seg feltet. Du kan lese mer om hvordan PayPal forholder seg til kryptovaluta for et eksempel på hvordan tradisjonelle selskaper tester teknologien.

Smarte kontrakter og desentralisert finans (DeFi)

En smart kontrakt er et program som ligger på en blockchain og utføres automatisk når bestemte vilkår er oppfylt – for eksempel «overfør beløpet når varen er bekreftet levert». Ethereum var først ute med å gjøre dette til en sentral funksjon, og smarte kontrakter er grunnlaget for det som kalles desentralisert finans (DeFi): finansielle tjenester som lån, sparing og handel uten en tradisjonell bank i midten.

Fordelen er at avtaler kan gjennomføres raskt og uten mellomledd. Ulempen er at en feil i koden kan utnyttes, og at det ofte finnes få eller ingen forbrukerbeskyttelser hvis noe går galt. DeFi er et spennende, men umodent og risikofylt område som krever god teknisk forståelse.

Forsyningskjeder, logistikk og andre bransjer

Mange har sett for seg at blockchain kan gjøre forsyningskjeder mer åpne og sporbare, slik at man til enhver tid vet hvor en vare er og hvem som har håndtert den. Et av de mest kjente forsøkene var TradeLens, utviklet av rederiet Mærsk og IBM og lansert i 2018. Plattformen fikk over 300 deltakere, men ble likevel lagt ned i første kvartal 2023 fordi den aldri oppnådde bred nok oppslutning i bransjen til å bli kommersielt bærekraftig.

TradeLens er et godt eksempel på at teknologien ikke er en universalløsning. Blockchain gir mest verdi når flere parter som ikke stoler fullt ut på hverandre må dele data – men i mange tilfeller holder det med en vanlig, godt driftet database. Andre områder der blockchain testes, er digitale identiteter, eiendomsregistre, sertifisering av opprinnelse og offentlige tjenester. Flere av disse prosjektene er fortsatt i en tidlig fase.

Fordeler og ulemper med blockchain

Som all teknologi har blockchain både styrker og svakheter. En nøktern vurdering er viktig for ikke å la seg rive med av hypen.

Fordeler:

• Høy grad av innsyn og sporbarhet i åpne nettverk.
• Data er svært vanskelige å endre eller forfalske i ettertid.
• Ingen enkelt sentral aktør kan kontrollere eller stenge nettverket.
• Transaksjoner kan gjennomføres direkte mellom parter, uten mellommann.

Ulemper:

• Proof of work-nettverk bruker store mengder strøm.
• Åpne blockchains kan være trege og dyre ved høy trafikk.
• Feil i smarte kontrakter eller tap av private nøkler kan være umulig å reversere.
• Manglende regulering og forbrukerbeskyttelse i store deler av kryptomarkedet.
• Teknologien er ofte en overflødig og kostbar løsning på problemer en vanlig database løser bedre.

Vanlige misforståelser og feil

Rundt blockchain finnes det mange myter, og noen av dem kan koste deg dyrt. Her er de vanligste feilene folk gjør.

«Blockchain og bitcoin er det samme.» Bitcoin er én bruk av blockchain, på samme måte som e-post er én bruk av internett. Blockchain er den underliggende teknologien, ikke valutaen.

«Blockchain er helt anonymt.» De fleste offentlige blockchains er pseudonyme, ikke anonyme. Transaksjoner er synlige for alle og kan ofte spores til personer, særlig når man veksler til vanlige penger via en børs med identitetskontroll.

«Alt på en blockchain er sant.» Blockchainen garanterer at data ikke endres etter at de er lagt inn – ikke at opplysningene var korrekte da de ble registrert. Feil eller løgn som legges inn, blir også uforanderlig.

«Investering i krypto er en garantert vei til rikdom.» Dette er kanskje den farligste misforståelsen. Kryptomarkedet svinger kraftig, og det finnes ingen garanterte gevinster. Lær deg heller grunnleggende prinsipper for online investering og invester aldri mer enn du har råd til å tape.

Hvem passer blockchain for, og hvordan lære mer?

Blockchain er relevant for flere grupper: utviklere og gründere som vil bygge desentraliserte løsninger, bedrifter som utforsker sporbarhet og automatisering, og vanlige forbrukere som er nysgjerrige på kryptovaluta. Felles for alle er at det lønner seg å forstå grunnprinsippene før man bruker penger eller tid.

Vil du lære mer, er det lurt å begynne med gratis, uavhengige kilder og bygge forståelsen steg for steg, framfor å kaste deg inn i handel. En solid oversikt over egen økonomi er også et godt utgangspunkt; les gjerne våre råd om privatøkonomi før du vurderer nye investeringer. Teknologien er fascinerende og i stadig utvikling, men den krever tålmodighet og kildekritikk – ikke minst fordi mange useriøse aktører utnytter begeistringen rundt den.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om blockchain-teknologi og utgjør ikke finansiell rådgivning, en anbefaling eller en oppfordring til å kjøpe, selge eller investere i kryptovaluta. Kryptovaluta er svært risikabelt, uregulert og uten den forbrukerbeskyttelsen du har ved vanlige banktjenester. Du kan tape hele beløpet du investerer.

Vær spesielt oppmerksom på automatiske «handelsroboter» og plattformer som lover raske eller garanterte gevinster, bruker falske kjendisannonser eller tar uoppfordret kontakt på telefon – dette er typiske kjennetegn på svindel. Del aldri BankID, passkopi eller kortopplysninger med slike aktører. Du finner oppdatert informasjon hos Finanstilsynet, som har en egen side om svindel med kryptovaluta. Ved mistanke om et finansforetak uten lov til å tilby tjenester i Norge, sjekk Finanstilsynets investorvarsler og virksomhetsregister.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er en blockchain enkelt forklart?

En blockchain er en felles digital hovedbok som lagres hos mange datamaskiner samtidig. Informasjon samles i blokker som kjedes sammen med kryptografi, slik at data blir svært vanskelige å endre i ettertid, og uten at én sentral aktør styrer det hele.

Er blockchain og bitcoin det samme?

Nei. Bitcoin er en kryptovaluta som bruker blockchain, mens blockchain er den underliggende teknologien. Blockchain kan brukes til mange andre formål enn valuta, for eksempel smarte kontrakter, logistikk og digitale identiteter.

Er en blockchain umulig å hacke?

Selve kjeden er svært godt beskyttet, men ikke alt rundt den. Kryptobørser, digitale lommebøker og smarte kontrakter kan ha svakheter som utnyttes. De fleste tap skyldes slike ledd, ikke at selve blockchainen er brutt.

Hvem oppfant blockchain-teknologien?

Teknologien ble presentert i 2008 av pseudonymet Satoshi Nakamoto sammen med bitcoin. Hvem som faktisk står bak navnet, er fortsatt ukjent og aldri bekreftet.

Er det trygt å investere i kryptovaluta?

Kryptovaluta er svært risikabelt, uregulert og svinger mye i verdi. Det finnes ingen garanterte gevinster, og markedet har mye svindel. Invester aldri mer enn du har råd til å tape, og sett deg grundig inn i temaet først.