Hvordan COVID-19 påvirket aksjeprisene

Koronapandemien ble et av de mest dramatiske kapitlene i aksjemarkedets moderne historie. På få uker våren 2020 gikk verdens børser fra rekordnivåer til et av de raskeste krakkene som noensinne er registrert, før de like overraskende hentet seg inn igjen. Denne artikkelen ser tilbake på hva som faktisk skjedde med aksjeprisene under COVID-19: hvor mye børsene falt, hvorfor teknologiaksjer steg mens andre sektorer stupte, hva som drev den raske oppgangen, og hvilke lærdommer investorer kan ta med seg videre. Alle tall er historiske og hentet fra offentlig tilgjengelige markedsdata.

Hva skjedde med aksjemarkedet da pandemien traff?

Aksjemarkedet gikk inn i et historisk raskt fall da omfanget av pandemien ble klart i slutten av februar 2020. Det amerikanske S&P 500-indeksen nådde en toppnotering 19. februar 2020, men da land etter land innførte nedstengninger, snudde stemningen fullstendig. På bare rundt 16 handelsdager falt S&P 500 mer enn 20 prosent fra toppen – det raskeste fallet inn i et såkalt «bear market» (et marked der kursene har falt minst 20 prosent fra toppen) i indeksens historie.

Fallet fortsatte til bunnen ble nådd 23. mars 2020. Fra toppen 19. februar til bunnen 23. mars mistet S&P 500 omtrent 34 prosent av verdien på litt over en måned. Det industrielle Dow Jones-indeksen, som satte rekord på 29 551 poeng 12. februar 2020, falt rundt 37 prosent til bunnen samme dag. 16. mars 2020 opplevde Dow sitt største prosentvise endagsfall siden børskrakket i 1987.

Usikkerheten kan måles i volatilitetsindeksen VIX, ofte kalt markedets «fryktbarometer». VIX steg til en rekordhøy sluttkurs på 82,69 den 16. mars 2020 og passerte dermed nivået fra finanskrisen i 2008. Jo høyere VIX, desto større svingninger forventer investorene – og nivåene denne våren vitnet om ekstrem frykt.

Det som gjorde koronakrakket spesielt, var tempoet. Under finanskrisen i 2008–2009 tok nedturen mange måneder å utvikle seg. I 2020 skjedde mye av fallet på bare tre–fire uker, drevet av en kombinasjon av reell usikkerhet om pandemiens forløp og automatisk, datastyrt handel som forsterket bevegelsene. Investorer solgte unna alt fra aksjer til gull for å skaffe kontanter, en såkalt «dash for cash», før sentralbankene grep inn.

Hvor mye falt de store børsindeksene?

Fallet rammet børser over hele verden, men i ulik grad og med svært ulik gjeninnhenting gjennom resten av 2020. Noen av de viktigste indeksene utviklet seg slik:

• S&P 500 (USA): ned rundt 34 prosent fra topp til bunn, men avsluttet 2020 opp omtrent 16 prosent etter en kraftig oppgang.
• Dow Jones Industrial Average (USA): ned rundt 37 prosent til bunnen i mars, men endte året i pluss.
• Nasdaq Composite (USA): teknologitung indeks som avsluttet 2020 opp rundt 43 prosent – blant årets sterkeste.
• FTSE 100 (Storbritannia): falt omtrent 14,3 prosent gjennom 2020, det svakeste året siden finanskrisen i 2008, og klarte ikke å hente inn fallet slik de amerikanske børsene gjorde.
• Nikkei 225 (Japan): steg rundt 16 prosent i løpet av 2020 og nådde sitt høyeste nivå siden begynnelsen av 1990-tallet.

Tabellen nedenfor oppsummerer hvordan de store indeksene utviklet seg under krisen.

Et gjennomgående mønster var at børser dominert av teknologi- og vekstselskaper kom seg raskere enn børser med stor vekt på bank, energi, flyselskaper og tradisjonell industri. Det forklarer mye av forskjellen mellom for eksempel amerikanske Nasdaq og britiske FTSE 100.

Hvorfor skjøt teknologiaksjene i været?

Teknologiaksjene steg fordi pandemien flyttet store deler av hverdagen over på nett nærmest over natten. Da folk måtte jobbe, handle, trene og underholde seg hjemmefra, økte etterspørselen etter digitale tjenester kraftig. Investorer ble raskt fristet til å kjøpe aksjer i selskapene som leverte disse tjenestene, og det drev kursene oppover.

Gruppen fikk tilnavnet «stay-at-home»-aksjer. Noen av de tydeligste eksemplene fra 2020 var:

• Zoom: videomøteselskapet ble et symbol på hjemmekontoret. Aksjen mangedoblet seg og toppet nær 560 dollar høsten 2020 – en oppgang på flere hundre prosent fra årets start.
• Amazon: netthandelsgiganten steg fra rundt 1 700 dollar tidlig i 2020 til over 3 000 dollar senere på året, drevet av en bølge i netthandel.
• Apple: aksjen omtrent doblet seg fra bunnen i mars 2020 til mars 2021, hjulpet av sterk etterspørsel etter digitale produkter og tjenester.

Fellesnevneren var at selskapenes inntjening faktisk økte under nedstengningene, i motsetning til mange andre bransjer. Det er en viktig nyanse: kursoppgangen var ikke bare stemning, men ble delvis understøttet av reelt høyere omsetning. Samtidig bygget det seg opp høye forventninger som senere skulle bli satt på prøve da samfunnet gjenåpnet.

Hvordan reagerte råvarer, olje og gull?

Råvaremarkedet ble langt mer turbulent enn aksjemarkedet, og olje ga det mest ekstreme utslaget. Da etterspørselen kollapset og lagrene ble fylt opp, skjedde noe som aldri hadde skjedd før: prisen på den amerikanske oljereferansen WTI falt under null. 20. april 2020 ble mai-kontrakten gjort opp på minus 37,63 dollar fatet. Med andre ord måtte selgere betale for å bli kvitt olje de ikke hadde lagerplass til. Det var første gang en WTI-futures ble handlet til negativ pris.

Gull gikk i motsatt retning. Edelmetallet regnes tradisjonelt som en «trygg havn» i urolige tider, og prisen satte rekord da den passerte 2 070 dollar unsen i august 2020. Investorer søkte mot gull både på grunn av usikkerheten og fordi rentene falt kraftig, noe som gjør det mindre kostbart å eie et aktivum som ikke gir renteavkastning.

For bredere råvarefond, såkalte ETF-er (børshandlede fond som følger en kurv av verdipapirer eller råvarer), var bildet blandet. Mange stupte i februar og mars, for deretter å hente seg delvis inn. Jordbruks- og energirelaterte råvarer brukte lengre tid på å komme tilbake enn edelmetaller. For den som ønsker å forstå hvordan slike instrumenter fungerer i praksis, finnes det egne guider om CFD-handel på nett, som er en vanlig måte å spekulere i råvare- og indeksbevegelser på.

Hvordan ble Oslo Børs og norske aksjer påvirket?

Oslo Børs ble truffet ekstra hardt fordi den norske hovedindeksen har stor vekt på energi- og oljeselskaper. Da oljeprisen kollapset parallelt med pandemien, falt norske aksjer kraftig i mars 2020 sammen med de internasjonale børsene. Nordsjøoljen Brent falt fra rundt 52 dollar fatet i begynnelsen av mars til lave 20-tall mot slutten av måneden, et fall på godt over 50 prosent på noen få uker.

Bakgrunnen var dobbelt. For det første stupte etterspørselen etter olje da reiserestriksjoner og nedstengninger stanset store deler av verdensøkonomien. For det andre brøt samarbeidet i oljekartellet OPEC+ sammen i slutten av mars, da Russland og Saudi-Arabia ikke ble enige om produksjonskutt og i stedet økte produksjonen. Resultatet var et marked som flommet over av billig olje akkurat da verden trengte minst.

For selskaper som Equinor og andre energitunge aksjer betød dette et dobbelt sjokk: fallende oljepris og generell markedsuro på samme tid. Samtidig svekket den norske kronen seg markert mot dollar og euro, noe som isolert sett løftet verdien av inntekter i utenlandsk valuta, men også gjorde importerte varer dyrere. Erfaringen understreker hvorfor spredning på tvers av bransjer og land er så viktig i en aksjeportefølje.

Hvorfor hentet markedet seg så raskt inn igjen?

Markedet hentet seg uvanlig raskt inn igjen fordi myndigheter og sentralbanker satte inn de kraftigste støttetiltakene i moderne tid. Mens krakket var blant de raskeste i historien, var også oppgangen det. S&P 500 var tilbake på en ny rekordnotering allerede i midten av august 2020 – bare rundt fem måneder etter bunnen. Denne V-formede utviklingen overrasket mange.

Rollen til sentralbanker og myndigheter

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kuttet styringsrenten til nær null og lovet å kjøpe verdipapirer i stort omfang for å holde finansmarkedene i gang. Samtidig vedtok politikerne enorme krisepakker som støttet husholdninger og bedrifter. Lave renter gjør obligasjoner og banksparing mindre attraktivt, og mye kapital søkte derfor mot aksjer. Kombinasjonen av billig kreditt, direkte støtte og forventninger om vaksiner løftet kursene lenge før økonomien var tilbake på normalen.

Vendepunktet med de første vaksinene

Et tydelig vendepunkt kom i november 2020, da de første lovende vaksineresultatene ble kunngjort. Nyheten utløste en bred oppgang og rullering fra rene «hjemmekontor»-aksjer til mer konjunkturfølsomme selskaper som flyselskaper, banker og reiseliv, altså bransjer som ville tjene på en gjenåpning. Det viser hvordan aksjemarkedet forsøker å prise inn fremtiden og ikke bare dagens situasjon.

Hva kan investorer lære av koronakrakket?

Den viktigste lærdommen er at markedet kan falle – og stige igjen – langt raskere enn de fleste tror. Mange som solgte seg ut i panikk nær bunnen i mars 2020, gikk glipp av en av de kraftigste oppgangene i nyere tid. Historien illustrerer hvorfor en langsiktig plan og spredning av risiko ofte slår forsøk på å «time» markedet. Vil du forstå grunnprinsippene bedre, har vi en egen gjennomgang av hvordan du kan tjene penger på aksjehandel og en innføring i online investering for nybegynnere.

Vanlige feil investorer gjorde under pandemien

Flere typiske feil gikk igjen under krisen, og de er verdt å kjenne til:

• Panikksalg på bunnen: å selge etter at kursene allerede har falt kraftig, låser tapet og gjør det vanskelig å være med på oppgangen.
• Å jage «vinneraksjer»: mange kjøpte populære teknologiaksjer etter at de allerede hadde steget mye, uten å vurdere om prisen sto i forhold til inntjeningen.
• Manglende spredning: å satse alt på én sektor, som olje eller teknologi, gjorde porteføljen svært sårbar for brå svingninger.
• For høy belåning: å investere med lånte penger eller giring forsterket tapene da markedet stupte.
• Å glemme tidshorisonten: penger som skulle brukes på kort sikt, burde ikke vært plassert i aksjer i utgangspunktet.

God økonomisk planlegging handler like mye om å unngå disse fellene som om å finne de riktige aksjene. Et solid grunnlag i privatøkonomi og en forståelse av egen risikoevne er ofte viktigere enn å treffe akkurat på kjøps- og salgstidspunktet.

Hvor står markedene noen år etter pandemien?

Flere år etter krakket har de store aksjemarkedene samlet sett steget betydelig fra nivåene før pandemien, men gevinstene er svært ulikt fordelt. Målt fra like før krakket i februar 2020 og frem til begynnelsen av 2025 hadde amerikanske S&P 500 steget rundt 80 prosent (uten utbytte medregnet), japanske Nikkei 225 rundt 66 prosent, mens britiske FTSE 100 bare var opp i størrelsesorden 18 prosent.

Forskjellen understreker poenget fra pandemiårene: markeder med høy vekt på teknologi og vekstselskaper har gitt vesentlig høyere avkastning enn markeder dominert av tradisjonell industri, energi og finans. For den langsiktige investoren er dette en påminnelse om at geografisk og sektormessig spredning påvirker resultatet mer enn de fleste enkelthendelser. Vil du gå dypere, finnes det egne artikler om hvordan du kan tjene gode penger på investeringer over tid.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er en historisk gjennomgang og gir generell informasjon om hvordan aksjemarkedet utviklet seg under COVID-19. Den er ikke økonomisk rådgivning eller en oppfordring til å kjøpe eller selge verdipapirer. All investering i aksjer og fond innebærer risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning – du kan tape hele eller deler av det investerte beløpet. Vurder din egen situasjon nøye, og søk eventuelt råd hos en autorisert rådgiver. Du kan lese mer om investorbeskyttelse og regulering hos Finanstilsynet og om dine rettigheter som forbruker hos Forbrukerrådet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mye falt aksjemarkedet under COVID-19?

Det amerikanske S&P 500-indeksen falt rundt 34 prosent fra toppen 19. februar 2020 til bunnen 23. mars 2020. Dow Jones falt omtrent 37 prosent i samme periode. Dette var blant de raskeste kursfallene som noensinne er registrert, men markedet hentet seg inn igjen i løpet av få måneder.

Hvorfor steg teknologiaksjer under pandemien?

Teknologiaksjer steg fordi nedstengningene flyttet arbeid, handel og underholdning over på nett. Selskaper som leverte videomøter, netthandel og skytjenester fikk kraftig økt etterspørsel og høyere inntjening, noe som løftet kursene mens mange andre bransjer slet.

Er det sant at oljeprisen ble negativ i 2020?

Ja. 20. april 2020 ble den amerikanske oljereferansen WTI (mai-kontrakten) gjort opp på minus 37,63 dollar fatet. Det var første gang en WTI-futures ble handlet til negativ pris, og det skyldtes kollaps i etterspørsel kombinert med full lagerkapasitet.

Hvorfor hentet aksjemarkedet seg så raskt inn igjen?

Markedet steg raskt fordi sentralbanker kuttet renten til nær null og kjøpte verdipapirer i stort omfang, samtidig som myndighetene vedtok store krisepakker. Lave renter og forventninger om vaksiner gjorde aksjer mer attraktive, og S&P 500 var tilbake på rekordnivå allerede i august 2020.

Hva er den viktigste lærdommen fra koronakrakket?

Den viktigste lærdommen er at markedet kan snu svært raskt i begge retninger. Investorer som solgte i panikk nær bunnen, gikk glipp av den påfølgende oppgangen. En langsiktig plan, god spredning av risiko og penger du ikke trenger på kort sikt, er ofte bedre enn å forsøke å time markedet.